Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
«Nå er det vanlige folks tur» het det i regjerings-erklæringen fra Støre og Vedum høsten 2021 da de tiltrådte.
Og det var helt rett. Det er vanlige folks tur til å betale de enorme subsidiene for å få på plass vindturbinene som kreves bygget for å få til «Det grønne skiftet».
Jubler over kompromiss om elektrifisering: – Dette kan vi leve med
»Nå er det naturens tur» sa en gledesstrålende Barth Eide etter Montreal-konferansen like før nyttår. Det er også helt riktig. Med disse planene er det naturen sin tur til å bli rasert og nedbygget, både til lands og til havs.
Aftensangen for havet. Del 2 av 2
Alt for dette grønne skiftet, en dårlig kamuflert løgnhistorie, drevet fram av regjeringen og en skokk av godt betalte lobbyister.
Mener de kan bidra til å lette kraftsituasjonen i nord: – Kraften vil kunne være tilgjengelig før 2030
For Norge skal elektrifiseres, - som landets bidrag til den pågående globale klimakrisen. Det grønne skiftet er ikke noe annet enn en dårlig kamuflert plan for fortsatt økonomisk vekst og økt forbruk. Under dekke av «klimatiltak» trumfer det alt. Råd fra en samlet bestand av forskere, av folks protester og engasjement rikker ikke regjeringens planer. Heller ikke FN sine to viktige grundige utredninger er tatt hensyn til. FN`s Naturpanel påpeker at en intakt natur med sine millioner av biologiske systemer, er den beste klimaløsningen. At vi ikke bare må bevare natur, men at vi hurtigst mulig må restaurere den naturen som er ødelagt av nedbygginger og har endt som en infrastruktur av asfalt og betong.
Etterlyser fortgang: – Vi må se på alle muligheter for å skape vekst og bolyst
Planen om «Det Grønne Skiftet» ble sådd som et frø av Solberg-regjeringen. Vannet og stelt med til det begynte å spire og vokse. Og overtatt direkte og videreført av Høyre-kloningen Ap med Sp på slep. Dette var ikke noe vi ventet av den nye regjeringen som tiltrådte høsten 2021, og som nå tydelig vises på menings-målingene. «Hovmot står for fall» heter et gammelt visdomsord, som får ny aktualitet i måten regjeringen trosser alle ekspertråd. De burde kanskje lære seg en liten lekse fra Erik Bye og legge den på minnet slik han anbefaler:
Aps nye strømpolitikk: Kutt i bonuser, kutt i strømpris og nei til nye utenlandsforbindelser
«Politikere må en gang lære både i Norge og andre steder – at de ikke er våre herrer. I demokratiet, skal de være klar over hver eneste dag de våkner og hver eneste dag de går og legger seg, at de er våre tjenere. De er folkets tjenere.»
Energikommisjonens rapport
var et rent bestillingverk fra regjeringen som konkluderer med «Mer av alt – raskere». Det er et politisk mål å doble Norges kraftforbruk innen kort tid, med håpløse planer om elektrifisering av sokkelen, batterifabrikker, hydrogen og ammoniakk-produksjon, fangst og lagring av CO₂ pluss opprettelse av anlegg for kryptovaluta over en lav sko. Dette vil fjerne vårt kraftoverskudd momentant, og føre til massiv bygging av vindkraft både på land, og til havs. Statkraft sine prognoser lyder på40 TWh innen 2030, og 85 TWh innen 2050. Dette vil koste store summer med subsidier fra Staten, der pengene vil bli hentet over skatteseddelen eller strømprisen og nettleien for alle strømkunder.
Aps sametingsleder: – Flaut å tilhøre Arbeiderpartiet
Utslippsfri, fornybar og bærekraftig?
Hele denne vanvittige satsingen på økt strømproduksjon, er basert på en løgn. Og er et godt eksempel på følgende: Når en løgn blir presentert ofte nok, vil den til sist bli oppfattet som en sannhet. Blir den i tillegg godt hjulpet av et samlet pressekorps av fungerende mikrofonstativ, har den enorm gjennomslagskraft. ”Det grønne skiftet” har som bærebjelke og utgangspunkt at vindkraft er både utslippsfri, fornybar og bærekraftig, noe som gjentas sammen med ordet ”vindkraft” ved alle anledninger. Når utgangspunktet er feil, blir resten like gæ`ærnt. For er det noe vindkraft ikke er, så er det utslippsfri, fornybar eller bærekraftig. Vindkraft på land vil utgjøre den største raseringen av natur noen sinne i landet vårt. Havvind vil ødelegge store deler av det gigantiske økosystemet havet er, og som hele jordas befolkning har høstet mat fra i tusener av år.
Ørjan er klar for å få et atomkraftverk på Svartnes
Et lokalt eksempel på landbasert vindkraft er følgende:
Motvind Bevar Øyfjellet har observert diesel-transporten under anleggsperioden på fjellet. De mer enn 200 tunge anleggs-maskinene har brukt over fem millioner liter diesel i løpet av de to årene med anleggsarbeid til denne satsingen. Det er anlagt mer enn 70 km bred vei, med flere utsprengte veiskjæringer. 72 planerte plasser for turbinene. De er hver på størrelse med en halv fotballbane, og skal gi plass til kranene som skal heise tårnene på plass. Der turbinen skal plasseres, er det sprengt ut et passende hull. Det skal fylles med flere tonn armeringsstål før omtrent 70 betongbiler tømmer sitt innhold i det som blir fundamentet for turbinen. Det blir over fem tusen transporter med dieseldrevne biler med roterende tromler med klimaverstingen sement til fjells. En beregning fra NTNU for en tid siden, slo fast at 35% av CO2 utslippene fra naturen i Norge, kommer fra anleggstrafikk i det sub-alpine området. Nettopp der vindkraft-bransjen tar seg til rette. Det er foretatt over tusen transporter av turbiner og propellvinger fra havna i Mosjøen til fjells med tungtransport som også har brukt enorme mengder diesel.
Dette er hva som skjer her hjemme av utslipp, men turbinene og innmaten skal jo produseres et sted, og ikke minst uttak av de sjeldne jordmetallene som trengs. Det må graves ut 16 tonn masse for ett kilo cerium, 50 tonn for et kilo gallium og 1200 tonn for ett kilo lutecium. I tillegg litium, kobolt, palladium, scandium og uhyre mengder kobber for tusener av kilometer kabler. Med tunge maskiner drevet av dieselmotorer. For å utvinne dette, kreves enorme mengder vann, som blir giftig og ender i grunnvannet. Noe som ødelegger drikkevann og jordbruket over store arealer, fører til helseskader og fraflytting. Utvinningen av metallene påvirker arbeidernes helse,- og utnytter barnearbeid i stor utstrekning.
Hver turbin har omkring 400 tonn stål i tårnet, produsert med mengder kull, 60 tonn epoxy i vingene, som representerer et gigantisk avfallsproblem i og med at de inneholder den giftige bestanddelen Bisphenol A og ikke kan gjenvinnes. En lettvint løsning er å feie dem under teppet, det vil si, grave dem ned, som en lite hyggelig arv til kommende generasjoner. Nacellen i toppen (generatorhuset som i snitt veier 80 tonn) krever noen tonn med gearolje og giftig hydraulikkolje. Pluss de omtalte jordmetallene og tonnevis med kobber. «Det grønne skiftet» krever en mangedobling av alt dette som er beskrevet her, men selv uten denne galskapen trengs disse metallene for å holde liv i datateknologien vi er så avhengig av. Jordmetallene utvinnes under svært dårlige arbeidsforhold i utviklingsland langt unna, og blir sjelden omtalt i media. Bortsett fra barnearbeidet for å utvinne kobolt i Kongo som vi betrakter med et skuldertrekk, og mumler oss i mellom; - De burde jo vært på skolen, men nå tjener de i alle fall penger. Ja,- vet vi det?
Vindkraft er lite effektiv
Tallene for kraftproduksjonen med vindkraft framstilles som dekning av «husholdninger». Nå er det vel ingen i Norge som ikke har innlagt strøm, men denne ”målemetoden” har god effekt på opinionen. Det samme gjør det jo når omtalen av industriområder med vindturbiner konsekvent blir omtalt i media som ”vindmølle-parker”. I tillegg benyttes i stor grad installert effekt som mål på produksjonen, men det er feil. I snitt produserer en vindturbin kun 35 % av dette, siden de stanser i vindstille, og må stanses når det blåser for hardt. Den er altså lite effektiv – og for ustabil til ethvert formål. Skal den benyttes i alle disse drømmene fra myndigheten under mottoet «det grønne skiftet» må den ha balansekraft, altså noe som må overta i vindstille perioder dersom ikke nettet skal bryte sammen. For å dekke dette, må det dobbelt så mye balansekraft til for å tette den ustabile produksjonen. Ingen kan fortelle hvor vi tar denne balansekraften fra, bortsett fra et dårlig skjult ønske om å gå løs på verna vassdrag. Min mistanke er jo import gjennom de nye kablene, med tilhørende importerte strømpriser.
Klarer oss
Det er utført grundige utredninger om behovet for satsing på vindkraft av den aktuelle størrelsen de ambisiøse ønskene til myndighetene opererer med. Både den fra Naturvernforbundet og Motvind Norge konkluderer med at vi klarer oss utmerket med den krafta vi har, med å gjennomføre et grundig ENØK-program og oppgradering av gamle kraftverk og overføringslinjer. Husholderer vi med den krafta vi produserer, kan vi uten bidrag fra vindkraft hverken på land eller til havs klare oss bra. Men de vidløftige planene fra Solberg og Støre (det grønne skiftet) må skrinlegges. Vi kan heller ikke overlate denne viktige delen av vår felles infrastruktur til liberale markedskrefter, men ta tilbake produksjon og salg av felles goder som elektrisk kraft slik det var før 1990. Produsert og distribuert til nærmest kostpris som et nødvendig vare i et land langt mot nord. Det var en politikk som virkelig tok ansvar for velferden til «folk flest. Og opphavet til den suksessrike elektrokjemiske industrien i mange tiår. Som nå står i fare for å bli rasert, flagget ut eller nedlagt for godt.
Motvind Norge
Sommeren 2005 møttes en liten gruppe på Eriksens Konditori i Sandnessjøen. Vi var 8 stykker, og ville diskutere hvordan vi kunne stanse planene om å etablere Sleneset Vindkraftverk. Jeg ble valgt til en slags leder for denne gruppen som var helt uformell uten betalende medlemmer, eller formelle regler og vedtekter. Etter ni år klarte vi det. Kun med en voldsom mengde saklige argumenter overfor NVE og OED, men da var vi kun to igjen av den opprinnelige gruppa. I 2019 fikk jeg en forespørsel: - Vi er en gruppe som vil jobbe for å stanse vindkraft-satsingen i Norge,- kan vi låne navnet Motvind? Det fikk de, og glad er jeg for det. Den største motstanden mot vindkraft kommer i dag fra Motvind Norge, som er spredt og etablert over hele landet.