I nok et forsøk, går advokat Oddmund Enoksen til angrep på «samisk forskning» ved UIT. Han prøver å stigmatisere samisk forskning og legitimiteten ved det juridiske fakultet ved UIT. Om vi så snur litt på flisa og velger å kalle forskninga for norsk forskning på samiske forhold endrer ikke det noe på det solide faglige innhold som professor Øyvind Ravna og resten av teamet ved UIT har oppnådd.

Det å få sitt arbeid på trykk i «Tidsskrift for Rettsvitenskap» henger høyt og Øyvind Ravna har klart det.

Det vi amatører på juss kan registrere, er at advokat Enoksen går rett i baret med å henvise til «Jordutvisningsresolusjonen fra 1775».

Det er jo nettopp denne som Øyvind Ravna har dokumentert gjennom grundig forskning ved å gå til original kildene at det som skjedde i 1775 aldri var en Jordutvisning, men i stedet var et jordskifte. Dette etter ønske fra Danskekongen som hadde behov for å blant annet få en mer bofast befolkning i Finnmark og samtidig lette skatteinnkrevinga. Med ei mobil befolkning sier det seg selv at dette ikke var en enkel sak å gjennomføre. Dersom det var snakk om en jordutvisning fra staten, måtte det i så fall være en stat som eide arealer som kunne deles ut.

Les også

Myter om arealbeslag og tapt beiteland i reindrifta

Det plager sikkert advokat Enoksen noe infernalsk at Øyvind Ravna har fullstendig knust hans livsløgn og falsum av ei rettslære om statens uinnskrenkede eiendomsrett i Finnmark. Ravna har de facto dokumentert ved sin forskning at Staten aldri har vært rettmessig eier av grunn i Finnmark.

Dette ble for så vidt avdekket allerede på 90-tallet med samerettsutvalgets arbeid etter altaaksjonene da Statskog plutselig opptrådte som forvalter av umatrikulert grunn i Finnmark. Da samerettsutvalget begynte å stille spørsmål hvordan Statskog hadde ervervet hjemmel til grunnen i Finnmark, dukket problemene opp og det viste seg at Staten hadde begått et regelrett tyveri av grunn i Finnmark. Dette er dokumentert blant annet i avisa Sagat den 13. Januar 2023 hvordan det er drevet regelrett manipulering med grunnboka.

Advokat Enoksen har sammen med flere andre grunneiere selv vært i konflikt med reindrifta på Hinnøya og tapt så det suste i veggene. Etter seier i tingretten ble det tap i lagmannsretten. Forsøk på anke til Høyesterett gikk også dårlig og anken ble avvist med Enoksen som prosessfullmektig i egen sak. Dermed sitter en igjen med en ydmyket og forsmådd advokat Enoksen som på alle mulige måter ser det som sin livsoppgave å marginalisere betydninga av reindrift her i Norge.

Dette vil neppe skje og reindrifta vil mest sannsynlig eksistere ennå om 1000 år. Dette er den store fordelen med fornybare næringer basert på naturens egne premisser.