Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Skal vi nå klimamålene?
I så fall må punktutslippet på Melkøya bort. Debatten rundt dette er brokete. Ikke i noen annen sammenheng sier vi at litt mer av noe som er uønsket, er greit. Men når det gjelder klimagasser er vi raske med å legitimere egne utslipp under påskudd av at andre land likevel ikke tar sitt ansvar. Dette er en påstand som står i sterk motstrid til selve systemet for internasjonalt forpliktende klimasamarbeid.
Kan ikke garantere drift på Melkøya etter 2030: - Ser at det er mye debatt
Konsekvensene av global oppvarming er enorm på økosystemer på land og i havet. Vi ser allerede endring i fiskearters vandringsmønster, gyteplasser og oppholdssteder, for å nevne ett eksempel.
Premissene for en levedyktig velferdsstat er lagt.
EU`s taksonomi – hvor alle store selskap må rapportere på bærekraft i henhold til klimamålene, skal styre næringslivets investeringer inn i aktivitet som er knyttet til Det Grønne Skiftet. Helt uavhengig av hva enkelte måtte mene om global oppvarming, klimamål og det grønne skiftet, så er Parisavtalen førende for den utviklingen vi nå ser og flere og flere selskaper tar sin plass.
Kraftig varsku fra nabofylket: – En trussel mot hele Nord-Norge
Norske bedrifter som ikke oppfyller kravene til bærekraft vil få store utfordringer med å selge sine produkter i det europeiske markedet. Dette tar næringslivet på alvor og omstillingen er allerede i gang, derav etterspørselen etter mer fornybar kraft. Men det er særlig alvorlig for statens fremtidige inntekter, som skal finansiere vår velferd, at vi ikke raskere tar en større plass i fornybarindustrien.
Det hjelper lite at mange mener vi kan fortsette å leve av olje og gass, uten å «grønnvaske» den med elektrifiseringsprosjekter, eller uten å bruke gass som innsatsfaktor i hydrogen og ammoniakkproduksjon, hvis ikke mottakerne av produktene lenger finner dem relevante.
Strømpriser og dyrtid
Samtidig er det forståelig at mange bekymrer seg over økninger i strømprisene. Vi lever nå i en dyrtid med økte matvarepriser og renteøkninger vi ikke har sett på mange år. Den økonomiske belastningen for husholdningene blir stadig større.
Giæver jubler for 4 milliarder kroner i ringvirkninger: – Dette er en historisk dag
Strømprisutfordringen må løses ved andre og kraftigere grep enn å peke på et konkret prosjekt i den tro at skrinlegging av dette vil løse utfordringene vi står overfor. Vi trenger økt produksjon, bedre linjekapasitet og bedre strømstøtteordninger som garanterer en makspris for næringsliv og privatpersoner som er til å leve med.
Raser etter Melkøya-vedtaket: – Kan bli stanset rettslig
Skal vi være med i nord også?
For å nå målene i Parisavtalen i samarbeid med et konkurransedyktig næringsliv, må vi over på fornybar kraft i et mye raskere tempo enn det vi ser i dag og vi må bygge ut linjekapasiteten i hele fylket. Av den enkle grunn at svært mye av personforbruk, transport- og produksjonsmidler elektrifiseres nå.
Vi kan lese om flere eksempler i media:
Forventer kraftig vekst i kraftforbruket, avhengig av nett og mer kraftproduksjon | Statnett
På grunn av denne omstillingen vil vi ha et kraftunderskudd allerede i 2026 - 2027, og det å kutte elektrifiseringen av Melkøya vil ikke løse dette problemet. Den strømmen som skulle blitt brukt på Melkøya vil bli etterspurt og tatt i bruk andre steder i NO4, og strømprisen vil settes deretter.
Mens regjeringen snur steiner, styrer Norge mot kraftunderskudd - Tu.no
Norge har ikke nok strøm i 2027: – En selvpåført katastrofe | FriFagbevegelse
Greenpeace uttaler at vi heller kan bruke strømmen som er tiltenkt Melkøya og 420 linja på grønne industriprosjekter uten å forklare hvordan overgangen kan skje. De prosjektene ligger i så fall svært langt frem i tid og det gis ikke svar på hvilke prosjekter de refererer til.
I hvilke andre sammenhenger sier vi nei til så mange arbeidsplasser og en dreining mot bærekraft?
Elektrifiseringen av Melkøya er nødvendig
Fordelene ved å elektrifisere prosessanlegget på Melkøya er mange. Forlenget levetid etter 2030, hundrevis av arbeidsplasser, ringvirkninger lokalt og regionalt, klimamål lokalt, regionalt og nasjonalt, sikre langsiktige gassleveranser til Europa, tilgang på gass som innsatsfaktor i produksjon av hydrogen eller ammoniakk og nye spennende arbeidsplasser.
Skal investere 13,2 milliarder på Snøhvit
Når Equinor spleiser på bygging av 420 linje vil vi sikre kritisk infrastruktur til en lavere pris for forbruker enn om linja skulle vært bygget uten dette anleggsbidraget.
Så må vi sammen ønske en realisering av linje til Øst Finnmark og en god utvikling for hele fylket. Slik situasjonen er i dag hjelper det ikke Øst Finnmark om elektrifiseringen av Melkøya skrinlegges fordi det ikke finnes nett som kan frakte mer strøm østover fra Lakselv.
