Å gi kommuneøkonomien et solid løft, er vår aller største prioritering

Av
DEL

MeningerØst-Finnmark er et viktig område av internasjonal betydning og med betraktelige ressurser. Likevel oppleves at offentlige arbeidsplasser forsvinner, at staten trekker seg tilbake og at det blir større begrensninger til å forvalte våre ressurser.

Norge er en rik stat med mange fattige kommuner, og kommuneøkonomien ble ikke bedre av regjeringens nye statsbudsjett. Av 1,6 milliarder i frie midler utgjør effektiviseringskrav til kommunene 1.3 milliarder. Dette er penger kommunene selv er pålagt å kutte i egne budsjetter, noe som fører til en negativ realvekst for mange kommuner i 2020. Rødt ser at den stramme kommuneøkonomien svekker viktige tjenester for innbyggerne. Konsekvensene av dette ser man tydelig i Vadsø.

Å gi kommuneøkonomien et solid løft har derfor vært Rødts aller største prioritering i vårt forslag til statsbudsjett. Rødts forslag ville gitt hele 7 milliarder mer enn regjeringas budsjett til kommunene gjennom frie inntekter og distriktstilskudd. I tillegg vil Rødt øremerke økte overføringer til kommunene på flere områder. Det totale løftet i kommunesektoren ville utgjøre nesten 14 milliarder mer enn regjeringens.

Om Rødts statsbudsjett skulle blitt vedtatt, ville Vadsø kommune hatt 8,1 millioner mer til disposisjon i frie inntekter for 2020 og muligheter for bedre velferd. For Rødt er det viktig med levende distrikter der folk kan bo med økt verdiskaping og nye arbeidsplasser innenfor de rammene naturen setter. I dag opplever vi en voldsom sentralisering, ev avfolkning av distrikts-Norge som ikke er en naturlov. Den er en konsekvens av en politikk, som ut i fra snevre økonomiske perspektiver, har funnet det formålstjenlig å sentralisere. Dette ser vi blant annet i forbindelse med at Vadsø ungdomssenter forsøkes lagt ned og barnetilbud og kompetanse kan forsvinne. En ny oversikt viser at barnefaglig kompetanse i liten grad eksisterer i Øst-Finnmark. Rødt Vadsø mener at det bør jobbes for å styrke en god spredning av et godt barnefaglig tilbud, god velferd og bo-muligheter i hele landet, og at dette i stor grad er noe det offentlige må legge til rette for. Rødt mener slik kompetanse kan rekrutteres og styrkes lokalt. Vadsø ungdomssenter ble bygd helt nytt i 2009, da behovet for institusjonen var tilstede.

Barneombud Inga Bejer Engh skriver i Dagsavisen 03. februar i år at 1000 barn og unge bor på institusjon i Norge. Institusjoner som for flere barn kan være den forutsigbare rammen de trenger i den meget vanskelig situasjonen de er i. Det fortelles at behovet for slike institusjoner fortsatt finnes, men det er helt tydelig at det ikke er vilje til å prioritere hverken institusjon, ansattes kompetanse eller distrikt. Rødt mener selvfølgelig at et kvalifisert tilbud er meget viktig: Det er også derfor Rødt nasjonalt ønsker å øke tilskudd direkte til barnevernet betraktelig, i motsetning til regjeringens forslag. Et tilskudd som, hvis det hadde blitt vedtatt, ville gått til flere ansatte, kompetanseheving og utviklingsarbeid.

Distrikt- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland fra Høyre forteller i Stortingets spørretime onsdag 05. februar at kommuner i større grad skal overta barnevernsarbeidet. Et stort spørsmål blir da hvordan regjeringen vil jobbe med dette når kommuner allerede forsøkes kveles økonomisk og kompetanse fjernes? Når ikke kommunesektoren styrkes og institusjoner legges ned, hvordan mener da Høyre at kompetanse skal ivaretas og tilbud for befolkningen og barn være der? Hva blir konsekvensen av en slik politikk?

Selv om Høyre ikke ønsker å definere det slik, er dette et befolknings- og distriktspolitiske spørsmål. Det bør være et mål å sørge for strukturelle og økonomiske forhold som sikrer fortsatt bosetting og ny vekst i distriktene. Og ikke omvendt slik regjeringen holder på nå. Kommuner og fylkeskommuner må få økonomiske tilbakeføringer som sikrer et desentralisert og fullverdig tjenestetilbud. For å få til dette må gode bevegelser og politiske parti stå sammen framover. Det trengs prinsipielle endringer i prioriteringer og styre i Norge og for norsk distriktspolitikk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags