May Bente Eriksen som er rektor på Nordskogen Skole i Båtsfjord og som selv har vært sentral i styringsgruppen bak det nettopp nedstemte skoleforslaget i Båtsfjord har tydeligvis et behov for å gå ut å forsvare det strandede prestisjeprosjektet. Men noen av påstandene krever nyansering.

LES INNLEGGET TIL MAY BENTE ERIKSEN HER: Prioriterer vi barna i Båtsfjord?

Jeg er sterkt uenig med May Bente Eriksen i at det er få som taler barnas sak når det kommer til hvordan skolestruktur og skolebygg i Båtsfjord skal se ut. En investering som legger bånd på kommuneøkonomien for de neste 40 årene slik det var foreslått, ville fått alvorlige konsekvenser for det tjenestetilbudet vår kommune skal gi våre barn.

I første omgang skulle glassvegger, utendørs atrium og signalbygg gå på bekostning med hele 3 millioner kroner i kutt på undervisningspersonell (lærere), utover dette ligger ytterligere 1 million på bordet i kuttforslag på lærere samt at prosjektet som lå på bordet krevde 6/7 millioner i kutt som man ennå ikke hadde funnet inndekning for. 4 millioner sliter vi allerede med på kutten inne helse, svake og eldre for å få råd til et skoleprosjekt.

Jeg støtter over hode ikke uttalelsen fra et kommunestyremedlem i sist kommunestyre om at tilstanden på de kommunale byggene ville vært bedre om det hadde vært mannsarbeidsplasser, fordi kvinnene godtar mye mer enn mannfolk, men jeg tror grunnen til man er der man er i dag er fordi man har gjort dårlige valg i tidligere ombygginger og at man har sultefôret vedlikeholdet av de kommunale bygg over lengre tid. Uten at det blir satt spørsmålstegn med dette.

Som det står nevnt i de offentliggjorte tilsynsrapportene så krevdes det at kommunen skulle legge planer for vedlikeholdet av kommunens bygninger, jeg etterspurte dette i sist kommunestyremøte uten å få noe særlig til svar. Mitt inntrykk er at man i mange år har brukt ønsket om å bygge nytt som unnskyldning for ikke å ta vare på bygningene man har.

Mange av de ansatte har tydeligvis blitt lovt nye lokaler både for 10 år siden og i løpet av denne prosessen, av dem som mente de bare kunne tvinge igjennom et nytt skolebygg, koste hva det koste vil og på bakgrunn av avgjørelser tatt på bakrommet. De som har lovt nybygg både den gang og denne gang må selv stå til ansvar for de ansattes knuste drømmer om nybygg. Et vedtak om nybygg er ikke fattet da og ikke fattet nu. De som har begått løftebrudd burde bli stilt ansvarlig for dette.

May Bente Eriksen skriver at man for 10 år siden la et samlokaliseringsprosjekt innen skole på hylla fordi det ble for dyrt, men dette er ikke riktig, konklusjonen den gangen var at elevtallene var fallende, så om få år ville alle elevene på begge skolene få plass i dagens Båtsfjord Skole.

Som kommunestyrerepresentant er man ansvarlig for driften av en hel kommune og da må avveininger gjøres i alle prioriteringer. Jeg tror at innhold i skolen er viktig, tilstrekkelig med lærerkrefter er viktig men eleven er viktigst og det er der må fokus være. Ikke om man kan vinne arkitekturpriser eller ikke, etterlate seg prestisjebygg eller bygge trapper i terrenget bak skolen som kun kan brukes på sommeren når elevene ikke er der.

Altaposten hadde i januar i år et oppslag som sa at kostnadsforskjellen på de ulike konseptalternativene var på over 21 millioner kroner, med akkurat samme kvadratmeter til de ulike avdelingene. Jeg stiller spørsmål ved de avveininger som er gjort når man har gått for dyreste alternativ. Med 21 millioner hadde man kunnet oppfylt mange av de ønskene som kommunens brukere og ansatte har.

Det er innbyggernes skattepenger man er satt til å forvalte på vegne av fellesskapet som kommunestyremedlem. Jeg kjenner ikke alle de avveininger May Bente Eriksen og resten av styringsgruppen har gjort, fordi prosessen har vært så lukket og informasjon har blitt holdt så tett til brystet, men jeg er i alle fall ikke enig i konklusjonene.

Å bruke over 300 millioner og samtidig binde kommunen opp til lån over 40 år, får konsekvenser for barna våre, 15 millioner årlig i lån og avdrag tilsvarer mange lærere og barneveiledere i året. Å dette er før man har rettet fokus over på barna i barnehagene og barnehagebygningene som sårt trenger vår oppmerksomhet.

Nå må man fokusere framover for å få et helhetlig prosjekt på bordet som er godt utredet og ferdig tegnet, som har et omfang som ikke tvinger kommunens økonomi i kne og binder vårt handlingsrom slik at vi ikke får mulighet til å løse andre utfordringer. Jeg tror vår gode intensjon er den samme, men veien dit og utseende på endemålet er ulikt i kostnader. Jeg har i alle fall tenkt på konsekvensene av handlingene våre, for framtida er nemlig barnas sak.