«Å bli kvitt snylterne»

RETURSENTER: Her fra Vestleiren sendes asylsøkere ut av Norge.

RETURSENTER: Her fra Vestleiren sendes asylsøkere ut av Norge. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Søppel. Avskum. Få dem ut. Takk for besøket og god tur. Hiv dem ut av landet. Få faenskapet ut. Et styr å bli kvitt de snylterne. Lykkejegere. Det er bare noe av det nettet flommer over i disse dager.

DEL

UKESLUTTMan lurer jo på hva folk tenker på når de trykker på Enter-knappen, om de i det hele tatt tenker seg om.

Advokatene som engasjerer seg for asylsøkerne anklages for korrupsjon. Personer som er tilhengere av at søknadene om asyl skal behandles, blir bedt om å ta asylsøkerne inn i sine hjem. Det er dessverre en svært vanlig retorikk når det kommer til asylsøkere.

Hva er det som utløser dette intense sinnet og bitende hatet mot andre mennesker av en annen nasjonalitet. Hva vet vi egentlig om disse menneskene? Svært lite. Vi vet at noen er fra Syria, noen er fra mer trygge land som Afghanistan og Pakistan. Samtidig er de like forskjellige som alle oss andre. Alle har sine egne historier og sin bagasje. De er mennesker, og fortjener ikke å omtales i slike ordelag bare fordi de har kommet til Norge. Det har de faktisk ikke gjort seg fortjent til. De har bare kommet hit, trolig med en annen virkelighetsoppfatning enn slik verden faktisk er.

Vi kan alle være enige om at migrasjonen Norge opplevde i høst var ukontrollert og uholdbar. Da Stortinget vedtok endring i regelverket så var det åpenbart hva som kom til å skje. Noen kom til å bli sendt ut. Mange har nemlig ikke beskyttelsesbehov. De kommer kanskje fra fattigdom i Russland for å søke en bedre fremtid for seg og sine. Selv om det ikke er grunnlag for å få opphold, er det absolutt ikke ulovlig eller uetisk. Vi kan ikke hate dem for at de kommer. Mange hadde nok gjort akkurat det samme om de selv hadde stått i den situasjonen.

Nettopp det er et viktig punkt – å evne å sette seg inn i andres situasjon og se ting fra andres perspektiv. For det er ikke søppel og avskum som befinner seg i Vestleiren i Kirkenes. Det er mennesker, akkurat som deg og meg. Med de samme håp, drømmer og tanker og følelser. De som venter på utsendelse er fortvilet og redd. Det må vi ha forståelse for.

Kanskje har de solgt alt de eide, og satset alt på kortet om en god fremtid i Norge. En fremtid som det kanskje ikke var grunnlag for. Det betyr ikke at Norge skal gi dem opphold av den grunn, et bredt flertall på Stortinget har vedtatt et regelverk som skal og må forvaltes. Men å behandle mennesker med respekt og verdighet, og høre på hva de har og si og vurdere deres situasjon på individuelt grunnlag, ja det er jaggu vår plikt.

Det er som biskopen sa i sin årstale forrige helg; alle mennesker er like mye verdt. Det at vi er født i Norge betyr ikke at vi har en større rett til å være trygg eller ønske det beste for seg selv og sine. Det er absolutt ikke noe «godhetstyranni» at man gir dem som søker asyl en rettferdig behandling av sin forespørsel om opphold i landet og så konkluderer ut fra det som fremkommer under behandlingen.

Mange her i Norge har alt. Ja, det er vanskelige tider med økende arbeidsledighet og økonomiske utfordringer, men de fleste av oss har tross alt gode liv. Vi har flatskjermer og iPhone. Vi reiser til Syden flere ganger i året. Vi koser oss på restauranter. Magene blir større og større. Vi har Playstation 4, Apple Watch, bil og snøscooter. Når folk spør oss hva vi ønsker oss i julegave, har vi ikke noe svar fordi vi rett og slett ikke kan komme på noe vi mangler.

Det er ikke slik at alle som har kommet som flyktninger og migranter til Norge har levd i bunnløs fattigdom. Det er mange forskjellige årsaker til at folk flykter, men om folk har det bra, har mat på bordet, ikke har bomber fallende ned over hodet, ja da er det vel liten grunn til å tro at de kaster seg på sykkelen for å valfarte til Norge for å gå på NAV. Så er det myndighetenes jobb å vurdere om årsaken til asylsøknaden er god nok i forhold til det regelverket de er satt til å forvalte.

I Russland går det folk rundt og leter etter mat i søppelkassene. Det er mye fattigdom, og det er neppe grunn til å tro at asylsøkerne går rett inn i toppen av næringskjeden der. Det venter dem en usikker fremtid, det er det ikke tvil om. At Norges opptreden også har blitt gjenstand for oppmerksomhet internasjonalt, og utenlandske medier skriver om kritikk mot oss fra FN er ikke dagligdags. Kan det være at vi har tatt noen snarveier og bør sjekke opp i om det vi driver med er riktig måte å gjøre det på? Og er vi absolutt nødt til å gjøre det i under 20 minusgrader? Hadde det skadet om vi ventet en måneds tid? Kunne vi gjort det med litt mer verdighet?

Det er helt klart at Norge ikke kan bære hele byrden for verdens problemer. Sverige har prøvd, det har ikke blitt noen suksess, og de har til slutt innsett at det ikke er mulig. I Tyskland og Frankrike er det store problemer som følge av stor migrasjon. Det finnes ingen enkle løsninger på disse problemene. Det som er helt sikkert er at verden må løse dette i fellesskap. Å kjempe om å ha den strengeste politikken gir ingen varig løsning.

Det største paradokset er jo dette: Enkelte av dem som sitter og spyr ut sin eder og galle mot dette «avskummet» og «søppelet» som overtar landet vårt, sitter på stranda i Thailand eller Spania – kanskje har de gått «livets harde skole» og mottar en form for ytelser fra Norge. I de tilfellene er det tydeligvis greit å bestemme hvor man vil bo ut fra økonomiske, komfortmessige eller helsemessige årsaker?

Nettopp det er et viktig punkt – å evne å sette seg inn i andres situasjon og se ting fra andres perspektiv. For det er ikke søppel og avskum som befinner seg i Vestleiren i Kirkenes. Det er mennesker, akkurat som deg og meg.