[NETTAVISEN]: Mandag bekreftet regjeringen at den omstridte 350-kronersgrensen for toll- og momsfri netthandel er historie fra 1. april neste år.

Verdigrensen har eksistert i flere varianter gjennom tiår, med den hensikt å slippe dyr fortolling av ubetydelige småbeløp. For de minste forsendelsene kan det bare være snakk om noen få kroner i moms som skal samles inn, mens selve fortollingsprosessen ifølge fraktselskapene koster et sted mellom 100 og 200 kroner.

Med den nye ordningen regjeringen innfører, blir det ikke lenger fraktselskapene som skal samle inn merverdiavgift på disse småsendingene. I stedet blir det opp til hver enkelt nettbutikk å samle inn, registrere og innbetale moms til Norge.

Pakkene blir så sendt ferdig fortollet direkte hjem til kjøper.

En lignende ordning har eksistert i flere år etter at det ble innført «e-moms» på kjøp av tjenester på nett – på for eksempel strømmetjenester, appbutikker, digitale spillbutikker og backuptjenester. Denne ordningen blir beskrevet som en suksess.

Hvis ordningen fungerer helt etter intensjonen vil dette føre til en likebehandling av norske og utenlandske nettbutikker, der de utenlandske butikkene ikke lenger får fordelen av å slippe å betale moms – samtidig som det ikke vil bli veldig mye dyrere å handle med en gang man passerer 351 kroner.

Hva skjer med butikkene som ikke registrerer seg?

Ordningen er ifølge finansdepartementet enkel for nettbutikkene å registrere seg for, og det er grunn til å tro at store nettaktører som Amazon, Wish, Alibaba – og forskjellige nisjebutikker med stor omsetning i Norge vil ta i bruk ordningen raskt.

De som er bevandret på nett vet derimot at ordningen med e-moms på ingen måte er adoptert av alle små og obskure butikker på nett. Samme situasjon er sannsynlig med fysiske forsendelser.

Det er liten grunn til å tro at en nisjenettbutikk fra Uruguay som får én bestilling fra Norge i året vil velge å sette seg inn i det norske systemet.

– Vanlig fortolling fra første krone

Nettavisen har fått en lang rekke spørsmål fra lesere som lurer på hva som skjer med pakkene fra alle disse småbutikkene, og ikke minst hva som vil skje med pakker fra nettauksjoner der handelen går direkte mellom privatpersoner.

Nettavisen har spurt statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet om disse pakkene vil håndteres med dagens system, men med moms fra første krone.

– Ja, for nettsteder som ikke er i den forenklede ordningen blir det vanlig fortolling fra første krone. Derfor har det vært så viktig at den nye ordningen blir enkel å forholde seg til for utenlandske nettbutikker. Det mener jeg vi har klart, og tollfritaket for vareforsendelser under 3000 kroner er et viktig bidrag til dette, sier Næsje.

Det betyr i prinsippet at du må betale fortollingsgebyr for en spesialskrue til én krone.

– Jeg håper derfor flest mulig vil registrere seg i ordningen. Husk at mange av de små aktørene også vil nyte godt av den nye forenklede ordningen. Dette skyldes for det første at mange av disse selger varer gjennom de store e-handelsplattformene som vil være registrert, men også at utenlandske nettbutikker med lite salg til norske forbrukere får adgang til å registrere seg i ordningen. Den tilsvarende ordningen for digitale tjenester på nett, som har vært virksom noen år, har vært en suksess.

Overgangsordning i 9 måneder

Alle detaljene i systemet er fortsatt ikke helt klare, og Posten opplyser til Nettavisen at det fortsatt er noen avklaringer som må på plass før systemet settes ut i livet på vårparten. De kan dermed ikke si nøyaktig hvilke konsekvenser det vil få for blant annet priser.

Utfordringene med de mindre nettbutikker vil riktignok være av en midlertidig art. Planen er at EU skal innføre et lignende system i 2021. Når systemet utvides fra å gjelde rundt 5 millioner innbyggere, til å være essensielt for å nå over en halv milliard europeere, vil trolig «alle» nettbutikker se seg tjent med å være registrert.