Gå til sidens hovedinnhold

2021 tegner til å bli et godt etnopolitisk år i nord

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nyttårsdag holder sametingspresident Aili Keskitalo (Norske Samers Riksforbund) sin nyttårstale til det norske folk. I likhet med sametingspresidenten er også jeg etterkommer av finske innvandrere. Jeg er norsk. Keskitalo ble urfolk. Hadde jeg valgt å slå følge med Keskitalo, kunne det like godt være jeg som holdt nyttårstalen. Det ville ha blitt en opplysende tale. Her kommer den:

Godtfolk - god aften!

«Det samiske perspektivet står sentralt i nordområdepolitikken», ja, det meddelte regjeringen i en pressemelding da statsbudsjettet for 2021 ble lagt frem. Det gir klare føringer for den politiske samfunnsutviklingen fremover her i landet. Dette tegner bra for oss i Sápmi.

Uten et konstruktivt samarbeide med norske myndigheter sentralt, ville det allerede i starten ha skåret seg for oss. I motsetning til befolkingen i nord, kjenner vi i sametingsrådet ikke til noen mental avstand til landets politiske og kulturelle elite. Sametinget hadde ikke eksistert hvis Stortinget hadde fulgt anbefalingene fra 18 av 21 finnmarkskommuner som frarådet regjeringen og Stortinget å etablere et eget ting, - Sametinget.

Folkevalgte i Finnmark anbefalte nemlig at det ble etablert et Råd for Regjeringen i samisk språk og kultur. Svaret på utfordringene til det samiske folket, kunne vi ikke overlate til et utenforstående supperåd å finne. Det kunne bare et demokratisk valgt ting som har sin legitimitet fra norske statsborgere som er innmeldt i Sametingets valgmanntall, ta seg av.

I forhold til forventningene, er den svake oppslutningen om Sametinget også fra de som er innmeldt i samemanntallet, skuffende. Men det som i et fremtidig perspektiv bekymrer oss aller mest, er det som forskere i UiB og UiO beskriver i boken «Den samiske medborgeren», utgitt i 2015: «(..) De ikke-registrerte samene har et fjernt forhold til Sametinget, de er lite interesserte i det som skjer på Sametinget og de har liten eller ingen tillit til denne institusjonen». Det ble derfor lagt merke til når statsministeren under lanseringen av nordområdemeldingen den 27. november uttalte at: «Det samiske skal vektlegges i «hele det norske samfunnet»». Jeg ser frem til å høre nærmere fra statsministeren hva hun har tenkt ut.

Sametingsrådet er opptatt av å skape verdier og bolyst i Sápmi. Til hjelp i dette arbeidet har sametingsrådet fått til samarbeidsavtaler med kommuner, fylkeskommuner og 20-talls offent-lige institusjoner. Samarbeidsavtaler med bykommuner er for tiden et satsingsområde for oss. Vi oppfordrer unge voksne til å melde seg inn i Sametingets valgmanntall. De som gjør det, blir politisk privilegert. De får et dobbelt politisk medlemskap; - ett nasjonalt politisk medlemskap knyttet til statusen som norsk borger og ett eget politisk medlemskap knyttet til selvidentifikasjon som same samt til slektskap. 18.000 benytter seg i dag av dette tilbudet.

Ved sine dobbeltstemmer sikrer de at innbyggerne blir likeverdig behandlet, at demokratiet og kommunalt selvstyre fungerer. Jeg har forståelse for at folk flest ikke ser dette på samme måte som meg. Men jeg vil minne om at all dialog med norske myndigheter på alle nivåer fra og med da konsultasjonsordningen ble vedtatt i mai 2005, skjer med bakgrunn i Sametingets planverk 1998-2001 hvor det er slått fast at “Samene er ett folk, og derav følger retten til selvbestemmelse”. Og videre: «Det vil være en sentral oppgave å innføre forhandlingsplikt mellom samene og norske myndigheter. (...) Forhandlingsplikten må bygges opp til å gjelde alle saker som Sametinget selv finner nødvendig”. Så klag gjerne, men ikke på oss.

Etter at interessene til de nasjonale minoritetene, unntatt for oss samer, ble overført fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) til Kultur- og likestillingsdepartementet,

skjer de lukkede forhandlinger med den sametingspolitiske avdelingen i KMD, i enda mer positive og konstruktive former enn tidligere. Det er viktig fordi denne avdelingen utvikler og koordinerer Regjeringens samepolitikk også innenfor andre departementers fagområder samt gjennom samvirke med saksbehandlere for samiske saker i de øvrige departementer.

Fra midten av 90-tallet har vår fremholdte forståelse av kulturbegrepet vært grunnleggende for den samepolitiske kampen om politisk innflytelse og makt. Tilnærmet all menneskelig aktivitet er, slik vi ser det, forankret i kultur. Det er forklaringen på at vårt arbeide i same-tingsrådet, er politisk altomfattende. Vi har lagt til side den alminnelige forståelse av kultur-begrepet. I forbindelse med oppfølgingen av nordområdemeldingen, vil derfor sametings-rådet spille inn temaet «samisk kulturutøvelse» i spørsmålet om undersjøiske naturforekom-ster utenom petroleumsforekomster, for den norske delen av nasjonen Sápmi. Det er viktig fordi Sápmi – som del av territoriet til to folk - omfatter ca 40% av Norges fastlandsområde med kyst- og havområdet utenfor samt Svalbard, Jan Mayen med sokkelen.

Sametinget ble riktignok etablert for bl.a å sikre samisk språkutvikling. Det er forståelig at mange i det samepolitiske miljøet mener at sametingsrådet her har sviktet fundamentalt, når man i dag ser resultatet av beslutningen på 90-tallet om å prioritere politisk makterobring på bekostning av språkutvikling. Fra 2019 har sametingsrådet derfor prioritert arbeidet med å følge opp forslagene til Samisk språkutvalgs NOU 2016: 18 «Hjertespråket». I konsultasjons-møte i april 2019 åpnet Kultur- og likestillingsministeren for å følge opp anbefalte tiltak i «Hjertespråket». Nu blir retten til opplæring på samisk i grunnskole og videregående utenfor samisk språkområder, styrket ved at minstekravet til slik undervisning, som i dag er på ti elever, reduseres til tre. Samisk i barnehager, i helsesektoren og i den kommunale forvalt-ningen vil likeledes gradvis bli bygget ut over hele landet i tråd med «Hjertespråket».

Det vekker bekymring i sametingsrådet at så mange, også blant de som er innmeldt i Same-tingets valgmanntall, misliker vår understrekning av urfolksstatusen til samefolket, og til Regjeringens kobling av urfolksbegrepet til ILO-konvensjonen 169 om innfødte, politisk marginaliserte stammefolk. Jeg vil derfor berømme statsrådene Jan Tore Sanner og Monica Mæland som etter at Stortinget avviste grunnlovsforslag om samene som urfolk, holder fast ved at samene er for urfolk å regne. Jeg hilser velkommen et representantforslag av i år om å skrive inn i Grunnloven samene som ett folk og urfolk. Jeg uttrykker håp om at sametings-rådets fjerde forsøk på å oppnå grunnlovsvern for samene som urfolk, lykkes denne gangen. Da vil et vedtak om lovfestet konsultasjonsplikt og ratifisering av Nordisk samekonvensjon og dermed deling av makt mellom staten Norge og nasjonen Sápmi, komme på plass.

Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) blir i tråd med tidligere forståelse internt i de samepolitiske miljøer, involvert av sentralmyndighetene i økende grad i konsultasjoner med med regjeringsapparatet. Sametinget har nedsatt et eget lovutvalg som skal bistå Landbruks- og matdepartementet med å utrede blant annet lovfestet arealvern og selvstyre for samisk reindrift. Mens det arbeidet pågår, er regjeringsbeslutning om økologisk bærekraft som førsteprioritet for samisk reindrift, satt på vent.

Statusen som urfolk og ILO-169 åpner konsultasjonsdører for oss i sametingsrådet. Jeg slutter meg derfor til Ole Henrik Magga, Sametingets første president, som i et intervju med «Forum for samtidshistorie», UiO, publisert i mars 2014 uttalte: «Og du kan si, sannsynligvis den beste sameminister vi har hatt, er Erna Solberg».

Sametingsrådet vil benytte anledningen til å ønske den samiske folkegruppe, alle våre samarbeidspartnere og ansatte i NRK Sápmi, et riktig godt nytt år.

Kommentarer til denne saken