Forarget over «Barentsbistand»

Av

Rune Rafaelsen reagerer kraftig på at forskere fra Fridtjof Nansens Institutt trekker Barentssamarbeidet i tvil.

(Foto: Kjetil Magne Sørenes)

DEL

Dagbladet omtalte mandag boka «Nordområdene – hva nå?», som er skrevet av Lars Rowe og Geir Hønnelad fra FNI.

Under tittelen «Her er den norsk-russiske tabbelista» gjengir Dagbladet til dels sterk kritikk av forskjellige norsk-russiske samarbeidsprosjekter, stedvis omtalt som «bistand», og siterer blant annet Rowe på: «Man kan jo spørre seg om midlene ville vært bedre brukt i andre fattige og mer trengende land».

Rune Rafaelsen, sjef for Barentssekretariatet, mener at kritikken er helt på siden av virkeligheten.

– Dette her blir meningsløs synsing av de to forskerne. Ingen av våre samarbeidsprosjekt har en bistandsprofil, sier Rafaelsen til Finnmarken.

Rafaelsen sier at han ønsker saklig kritikk av Barentssamarbeidet velkommen, men at den må være oppdatert.

– Det er lenge siden 90-tallet da Russland var preget av dyp resesjon og man kunne si at Norge ga bistand til Russland, sier han.

Nå er Barentssamarbeidet fullstendig preget av likeverd og samarbeid, ifølge Rafaelsen.

Faktafeil

Rafaelsen framholder at kritikken, slik den framstår i Dagbladet, er full av faktafeil. Det står blant annet at Norge bruker 300 millioner hvert år på Barentssamarbeidet.

– Det stemmer ikke. Det regionale Barentssamarbeidet har et budsjett på om lag 36 millioner kroner årlig, og totalt bruker vel Norge omtrent 120 millioner hvert år på samarbeidet med Russland, sier Rafaelsen.

I Dagbladet-artikkelen nevnes også veier og vindmøller som står ubrukte i Murmansk.

– Kritikken er til dels fri for empiri. Det har aldri vært en norskstøttet vindmøllepark i Murmansk for eksempel. Det står kanskje én vindmølle der som Norge har brukt mikroskopiske summer på.

Noe berettiget

Deler av kritikken som framgår i artikkelen, er Rafaelsen likevel enig i. Eksempelvis sier han seg enig i at den norske støtten til renseanlegget til nikkelverket i Petsjenga har vært feilslått.

– Dette har også Barentssekretariatet påpekt, allerede i 2007. Støtten var direkte umoralsk. Vi har også påpekt at det er galt at Norge betaler for nedrustning av russiske ubåter når Russland bygger nye, sier Rafaelsen.

Men han mener at det er langt mellom feilskjærene, og at det blir feil å trekke hele Barentssamarbeidet i tvil på grunn av disse.

– Det blir en helt ubalansert framstilling. Alt i alt har Barentssamarbeidet vært en knakende suksess. Det finnes nå knapt en institusjon i Nord-Norge som ikke samarbeider med Russland reint praktisk i det daglige. Alt av høyskoler og forskningsinstitutter er med, sier han.

Rafaelsen sier videre at pengene som er brukt på atomsikkerhet i Barentsregionen er vel investerte penger for Norge, og at han mener at Russland er Norges viktigste utenrikspolitiske utfordring.

– Derfor er det helt naturlig at Norge bruker penger på samarbeid med Russland. Det skulle bare mangle, sier han.

Artikkeltags