Politiske motiver bak kollisjonsteori

BERLEVÅG: Teorien om at den såkalte Mehamnulykken utenfor Omgang i 1982 skyldes at Twin Otteren kolliderte med en britisk Harrierjager, er politisk motivert.
Inge Brox E-post
Publisert 17.09.2003 kl. 18:41 Oppdatert 17.09.2003 kl. 18:41

Tips en venn på e-post:



Det hevder tidligere AFIS-fullmektig ved Berlevåg Lufthavn, Trygve Gjæver Pedersen jr. (46). Han mener den sterke fokuseringen på fremmede jagerfly, har ført til at Widerøe har sluppet unna nærgående spørsmål i pressen om flysikkerhet. Det hersket en ukultur blant pilotene som førte til at sikkerhetsgrensene mange ganger ble tøyd. Det gikk prestisje i å lande i mest mulig dårlig vær. Da har man etter min mening et sikkerhetsproblem, sier han. Gjæver Pedersen jr. minner om at forebyggende tiltak for å hindre framtidige ulykker står i fokus når flyhavari blir gransket, men at Widerøe likevel har hatt tre ulykker med tap av mange menneskeliv (Torghatten, Værøy og Namsos) etter Mehamnulykka. Etter havariet på Båtsfjord flyplass i fjor der et Dash 8-fly skled av banen og fikk så omfattende skader at det seinere måtte kondemneres, kom det en oppsiktsvekkende rapport om de menneskelige feil som førte til ulykken. Det var kanskje ikke helt tilfeldig at det kom en slik rapport, sier Gjæver Pedersen jr.

Han var vakthavende i tårnet på ulykkesdagen den 11. mars, og fulgte Widerøeflyet i kikkert etter at det tok av fra Berlevåg med kurs over Tanafjorden mot Mehamn. Det var klarvær, og jeg så etter flyet til det var omtrent midtveis på Tanafjorden. Da var det i marsjhøyde på 2.500 fot, og alt virket normalt. Jeg så ingen andre fly. Hadde det vært jagerfly i området, måtte jeg ha sett det, sier Gjæver Pedersen jr. I ettertid er det klarlagt at Twin Otteren, etter at Gjæver Pedersen jr. slapp den av syne, brått tapte høyde og kom unormalt lavt over Omgangslandet før flyet styrtet utenfor Teistebergan på den andre siden av Tanafjorden. 15 mennesker omkom. Gjæver Pedersen jr. er forbauset over at den såkalte Mehamnkommisjonen ikke innkalte ham til de åpne høringene i Berlevåg i forrige uke. Han jobbet som AFIS-fullmektig i Berlevåg fra 1978 til 1995. Han er nå student og bor i Randaberg. Gjæver Pedersen jr. ble ikke avhørt av den første havarikommisjonen. Men han avga forklaring til den utvidede kommisjonen som ble oppnevnt i 1987 etter at NRK lanserte teorien om at havariet skyldes kollisjon med et fremmed jagerfly. Teorien bygger også på at dette ble holdt skjult av myndighetene.

Gjæver Pedersen jr. sier at han ikke kunne unngå å legge merke til at påfallende mange av vitnene som meldte seg fem år etter ulykken, kom fra et bestemt politisk parti. Det er grunn til å spørre hvorfor disse vitnene ikke meldte seg med det samme, slik de hadde plikt til. Jeg stusser også over hvor flykyndige enkelte er. Jagerne man påstår å ha sett kan uten videre klassifiseres og beskrives i detalj. Det er godt gjort, 21 år etterpå. Men umiddelbart etter ulykken var det ingen som hadde sett noe man syntes myndighetene burde få greie på. Det er bemerkelsesverdig, mener Gjæver Pedersen jr. Han er ikke i tvil om at jagerfly som vitner i Berlevåg har observert, er fly som deltok i søket. Det er lett å ta feil av tidspunktet fordi ett av disse flyene kom over Berlevåg nesten nøyaktig en time etter havariet, sier Gjæver Pedersen jr. Han sier at mange i Berlevåg deler hans oppfatninger, men holder tett for å slippe og «bite seg ut med folk».

På forsiden nå