FANT TRÅLSPOR: Havforskningsinstituttet har funnet omfattende trålspor på havbunnen i de tidligere omstride havområdene i Barentshavet, forteller toktleder Lis Jørgensen. Her fra forskningsskipet G. O. Sars. Foto: Amund Trellevik

Store trålspor i omstridt område

Norske forskere har funnet spor etter omfattende fiskerivirksomhet i de tidligere omstridte havområdene i Barentshavet.
Publisert 20.09.2013 kl. 00:00 Oppdatert 20.09.2013 kl. 14:22

Tips en venn på e-post:


SKJULESTED: En torsk har valgt seg ut et trålspor som skjule- eller hvilested. Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet
TRÅLSPORVEGG: En stor sjøstjerne (Urasterias linckii) klatrer opp en bratt vegg på et trålspor på bunnen. En av de mange dyphavsrekene står og veiver i strømmen på stjernens høyre side. Begge foto: Mareano/Havforskningsinstituttet Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet

Disse bildene, tatt av Havforskningsinstituttet, viser at det har vært drevet omfattende fiskerier med trål i de tidligere omstridte områdene i Barentshavet.

På oppdrag fra en rekke departementer, har toktleder Lis Jørgensen og et stort antall forskere fra Havforskningsinstituttet i sommer kartlagt havbunnen i det som nå er norsk del av Barentshavet.

Dype trålspor

Fram til delelinjeavtalen mellom Russland og Norge ble satt i live i 2011 har dette vært uavklarte havområder, som begge land har gjort krav på.

Trålsporene langs havbunnen er på mellom 30 centimeter og 2 meter. Toktleder Jørgensen sier havområdene, som både omfatter den tidligere gråsonen, smutthullet og lenger nord, er produktive, og stappfull av fisk.

– Dette er svært fruktbare havområder. Vi fant mye torsk, hyse, uer og blåkveite, i tillegg til storemengder reker. Men vi fant også at havbunnen var pepret med trålspor, og det er ingen tvil om at det har vært omfattende fiskerivirksomhet i disse områdene i lang tid, sier Jørgensen til Finnmarken.

Kan starte petroleum

At det har vært fisket i de omstridte områdene i lang tid er ikke overraskende, sier forsker Geir Hønneland ved Fridtjov Nansens institutt.

– Det har vært en enighet om at fisket skulle foregå, selv om man ikke var enige om hvor grensen gikk. Det har vært allment kjent at fisket har foregått, både med norske, men særlig russiske fartøy, siden russiske myndigheter gir alle fiskekvotene til de havgående skipene. I Norge har vi en større kystflåte som ikke går så langt til havs, sier Hønneland.

Det har lenge vært en utbredt misforståelse at mangelen på en grense mellom Russland og Norge har satt stopper for fiskeriene, sier Hønneland:

– Delelinjeavtalen åpnet opp for at man også kunne starte petroleumsvirksomhet i disse områdene, siden man nå var enige om hvor grensa går.

Undersøkelsene som denne sommeren er blitt gjort er de første grundige dybdekartleggingen som er gjort av havområdene noensinne. Bunnforhold, og fiskeriressurser, er viktig for norske myndigheter, blant annet for å vurdere seinere petroleumsvirksomhet.

Jørgensen ved Havforskningsinstituttet mener norske myndigheter har startet i feil ende i Barentshavet sørøst.

– Vi registrerer at man i de aktuelle departementene har sagt ja til oljeutvinning og åpnet områdene, før man har kartlagt hvilke fiskeressurser som finnes der. Man burde gjort denne kartleggingen først. Vi fant mye fisk, og mye matfisk i områdene, som jeg anser som produktive og viktige for Norge, sier Jørgensen.

På forsiden nå