Foto: Ingerid Jordal

Damer dømmer i øst

I Øst-Finnmark tingrett er det kvinnene som svinger klubba.
Publisert 26.09.2008 kl. 16:59 Oppdatert 26.09.2008 kl. 16:59

Tips en venn på e-post:



Denne måneden ble tingretten i Øst-Finnmark den første i Norge med kvinneflertall.

Ann Mikalsen (53) begynte som tingsrettdommer 1. september. Sammen med sorenskriver Ingrid Johanne Lillevik (48) gjør hun domstolen til den eneste i Norge som kun har kvinnelige embetsdommere.

Sju mot en

En domstol består av embetsdommere utnevnt av Kongen i statsråd, og dommerfullmektige, som er midlertidig ansatte dommere.

Med dommerfullmektige Kirsti Jullum Jensen (27) og Benny Solheim (31) er stallen komplett. Solheim er faktisk eneste mann på hele arbeidsplassen, der alle saksbehandlerne også er kvinner.

– Sju mot en, smiler Solheim.

Mannsyrke for kvinner

Ann Mikalsen fra Kongsberg har arbeidet med juss i 25 år. Hun har vært privat advokat siden 80-tallet.

– Da jeg startet opp, var det få kvinnelige advokater, kanskje bare en tiendedel, forteller hun.

Lillevik ble utnevnt som domstolsleder i ganske ung alder, da hun var 40.

– På kontoret mitt henger det 34 alvorlige menn i glass og ramme. Hele rekka med sorenskrivere fra midten av 1600-tallet fram til i dag, forteller hun.

I fjor var halvparten av utnevnte dommere i Norge kvinner. Ting har endret seg dramatisk de siste årene.

Nødvendig utjevning

Lillevik tror det har å gjøre med profilering av dommeryrket rettet mot kvinner.

Jensen kommer opprinnelig fra Kirkenes og har arbeidet som dommerfullmektig et år i Vadsø.

– Jeg føler ikke at promoteringen er direkte rettet mot kvinner, sier hun. Selv er hun usikker på hva hun vil i framtiden, men utelukker ikke dommergjerningen.

Solheim tror utjevningen mellom kjønnene er en nødvendig historisk reaksjon, som har skjedd i de fleste yrker.

– Fra 70- til 80-tallet gikk andel kvinner på jusstudier opp fra 20- til 50 prosent, sier han.

Er «han» her?

I folks bevissthet er en dommer ennå en mann.

– Noen kommer inn på kontoret og spør etter sorenskriveren. «Er han her» spør de gjerne, smiler Lillevik.

Hun fastholder at dommeryrket ikke er noe mannsyrke.

– Man har bare et inntrykk av det. Yrket er forbundet med autoritet, ansvar og ikke minst makt. Det har i lang tid vært mannsdominert. Dommere har viktige posisjoner i samfunnet, derfor er det viktig at kvinner også kommer på banen, sier hun.

Ingen av damene har noensinne opplevd å bli diskriminert på grunn av kjønn.

– Det har aldri vært noen ulempe for meg, mener Mikalsen. Som advokat har hun derimot opplevd at fedre i saker om barneomsorg foretrekker en kvinne i jobben.

– Noen tror nok at vi vil ha mer forståelse for saken, uten at det nødvendigvis stemmer, sier hun.

Jobb, ikke kjønn

– I rettssalen er jeg ikke «kvinne» eller «mann», men dommer, sier Lillevik. Alle fire er enige om at å gjøre en skikkelig jobb er uavhengig av kjønn.

– Å være dommer handler blant annet om kommunikasjon og forståelse. Vi er ikke passive lyttere, men aktive aktører.

Mikalsen har jobbet mye med barnerett, familiesaker og tvister om arv og skifterett.

Finnmark fylke ligger høyt på voldskriminalitet, og saker etter barneloven øker over hele landet.

– Bildet er selvsagt forskjellig fra sted til sted, men generelt ser vi mindre vinningskriminalitet og mest saker med promille, vold og narkotika, sier Lillevik.

Vi er også mennesker

Som dommer hører man mange sterke historier. Samtidig skal man holde hodet kaldt.

– Vi ser mange vonde menneskeskjebner, sier Lillevik.

– Men etter hvert blir man trent i hvordan man skal møte folk. Man må holde en viss distanse, tenke sak og fag, sier Mikalsen.

Selvsagt blir man ikke immun.

– Det er klart at ting går inn på deg. Vi er jo mennesker. Derfor er det viktig å opparbeide en profesjonell holdning, sier Lillevik. – Selv om vi kanskje synes synd på en person, eller forstår hvorfor det kan ha gått så galt, skal vi likevel gjøre jobben vår.

– Og jobben vår er å ivareta helheten, å få hele bildet fram, sier Solheim.

Dommer i dongeri

Dommerkappene brukes kun i hovedforhandlinger, ellers gjelder «pent kledd» i rettssalen. Solheim skal i retten seinere i dag, og gir et godt eksempel på korrekt antrekk: Svart dress, skjorte og blankpussa sko.

– Det handler ikke bare om at vi skal få nødvendig autoritet. Like mye er det ut av respekt for de andre parter å kle seg ordentlig, sier han.

– Man sier mye med klær. Å ha en kleskode hjelper oss også å holde en profesjonell distanse, sier Mikalsen.

Men dommere er heller ikke plettfrie i klesveien.

– Fengslingssaker kan komme veldig brått på, slik at man ikke får mulighet til å skifte. Så en gang har jeg stilt i dongeri i retten, forteller Lillevik.

– Da beklaget jeg, forsikrer hun. Og legger til at advokaten var like uforberedt, og stilte i dongeri han og.

På forsiden nå