På cognactur til Cognac

En kald høstdag setter Ove Aase seg på flyet i Hammerfest. Neste stopp: Frankrike, og behagelige Cognac.
Publisert 31.10.2003 kl. 17:20 Oppdatert 03.11.2003 kl. 17:10

Tips en venn på e-post:


Den første blandingen. Her ser vi Hammerfest XO blandes for aller første gang. Kjellermester Philippe har ansvaret for at Ove Aases valg blir blandet på riktig måte. Foto: Allan Klo
Den første blandingen. Her ser vi Hammerfest XO blandes for aller første gang. Kjellermester Philippe har ansvaret for at Ove Aases valg blir blandet på riktig måte. Foto: Allan Klo
Den første blandingen. Her ser vi Hammerfest XO blandes for aller første gang. Kjellermester Philippe har ansvaret for at Ove Aases valg blir blandet på riktig måte. Foto: Allan Klo

- Nå må du huske å ikke blande for sterk konjakk, Ove!

En flyplassansatt har fått øye på Ove Aase, som står ved Widerøes innsjekkingsskranke. En avisartikkel noen dager i forveien har allerede markedsført Aases ærend i Cognac, nemlig å smakssette en ny konjakk, beregnet på Hammerfest.

To måneder tidligere:

Aase får en e-post fra konjakk- og vinprodusent Kim Birkedal Hartmann, som ber om hans assistanse. Konjakkhuset har nemlig bestemt seg for å lansere en egen Hammerfest XO, og vil ha nettopp Aase med på prosjektet.

- Jeg lot meg selvsagt ikke be to ganger. Det er en ære som blir svært få til del, og man må jo bare skride til verket med den ydmykhet et slikt oppdrag fortjener, sier Aase, mens vi kikker ned på et snøhvitt Hammerfest, som blir borte bak vingen på widerøeflyet.

Etter tre nye flybytter befinner vi oss i Bordeaux i Sør-Frankrike. Vi blir tatt imot av den eneste konjakkprodusenten som har valgt å beholde sitt norske pass.

Kim Birkedal Hartmann er født i Målselv, men er i dag bosatt i verdens vinhovedstad, hvor han styrer sitt vin- og konjakkrike. Siden 1887 har hans familie markedsført og solgt konjakk, i hovedsak til Sør-Afrika og USA. Det er først de siste årene at Norge for alvor har begynt å få smaken på Hartmanns produkter.

- Og nå skal du selge Hammerfest-konjakk?

- La meg gjøre én ting helt klart: Min importør og jeg var i Hammerfest for første gang i vår, under lanseringen av min hvitvin. Den gjestfrihet og de mennesker vi kom i kontakt med, ga et uforglemmelig inntrykk, sier Hartmann, idet vi svinger ut på motorveien nord for Bordeaux.

- Dette har jeg hatt i tankene hele tiden, og ved å lage en konjakk for Hammerfest, føler jeg at jeg gir litt tilbake til byen, sier han

To timer senere har landskapet endret seg, og vi kjører inn i den lille byen Jarnac, i hjertet av cognac-distriktet. Vi passerer det ene konjakkuset etter det andre. Hennessy, Martell og Remy Martin passerer revy utenfor bilvinduet, mens Hartmann forteller om sin store hjertesak, kjærligheten til Norge.

- For bare noen år siden hadde jeg et anstrengt forhold til Vinmonopolet, som nektet å slippe meg inn på det norske markedet. Min norske importør var mer optimistisk av seg, og maset på meg om å gjøre nok et forsøk. Heldigvis hørte jeg på ham! sier Hartmann.

- Det begynte med tre konjakker, og det siste året har det begynt å ta av. Jeg nevnte for deg turen til Hammerfest i vår, og ja, her sitter vi, sier produsenten, og kikker over på Ove Aase, som knapt kan vente med å begynne å smake på konjakk.

- Det er litt uvirkelig dette. Det er tross alt ikke lenge siden jeg reiste fra Hammerfest, og bare det å få være med på et slikt prosjekt føles omtrent som en drøm, sier restaurantsjefen, som til daglig jobber ved Quality hotell, midt i sentrum av snøhvitbyen.

Bilen vi sitter i kjører gjennom et område som ligger helt nede ved Charente, elven som renner gjennom store deler av Cognac. Det er svært varmt for sesongen, rundt 25 behagelige grader, og vi kjører med åpne vinduer. Plutselig passerer vi et område med en umiskjennelig lukt av alkohol, ja på godt norsk kan man kalle det gammel fyll.

- Der kjente du duften fra en konjakkjeller i nærheten, forklarer Hartmann, mens Aase og undertegnede sitter blanke i øynene og snuser inn duften av druebrennevin ute på landeveien. En mildt sagt merkelig opplevelse.

Noen minutter senere ankommer vi kontorlokalene til Hartmann. Der venter hans personlige «master blender», også kalt kjellermester, på oss.

Philippe Braastad forlot konjakkhuset Braastad for noen år siden for å starte for seg selv. I dag kjøper han inn druebrennevin fra separate produsenter, og blander disse til ferdige produkter. En drømmejobb?

- Tja, kanskje det. Men det er ikke så mye hokuspokus, rent bortsett fra erfaring da, sier han beskjedent på gebrokkent engelsk.

En erfaring Ove Aase ikke har.

Men kjellermesteren har tatt høyde for dette, og forklarer hvordan man går fram under en smakeprosess. Foran Aase står det 9 druebrennevin i konjakkglass. Samtlige har forskjellig karakter, og alderen spenner fra 6-7 år, til 60 år gammel konjakk. I motsetning til vanlig konjakk, så har disse ingen tilsetninger.

- Ikke sukker, ikke karamell og ikke vann. Dette er for å få fram kjernen i hvert enkelt rå-produkt, forklarer Hartmann.

Uten vanntilsetning får de konjakkene en høy alkoholprosent. De sterkeste ligger rundt 67 prosent, mens den eldste konjakken inneholder 45 prosent. Aase innrømmer at det er litt av en utfordring han har tatt.

- Veldig uvant å skulle smake på så mye samtidig, sier han, og skyller med vann.

Etter en halvtimes lukting og smaking begynner det å nærme seg tiden for å blande varene. Aase vil gjerne smake på en blanding av nummer 2, 5, 8 og 9. Kjellermesteren skrider til verket, og blander de tre første i like deler. Konjakk nummer 9 er den eldste, og skal gjøre produktet rund på smak, samt gi farge.

Blandingen blir nå luktet og smakt på nytt.

- Den var litt sterk, sier Aase, noe betuttet.

Etter noen nye runder med smaking, finner han likevel ut at den «sitter».

- Det var litt uvant med så kraftig blanding, men den kom etter hvert, sier han, tydelig fornøyd.

Hartmann smaker også, og nikker anerkjennende.

Dermed er Hammerfest Cognac XO født. Nå gjenstår bare etterarbeidet. Konjakken skal tilsettes destillert vann før den tappes over på flasker. I alt 10.000 nummererte eksemplarer er produsert i første omgang. Etiketten er det en fransk kunstner som står bak.

- Vi ga ham noen innspill på elementer som burde være med. Deretter har han via Internett og telefonsamtaler med meg kommet fram til det ferdige resultatet, som etter min mening er perfekt, sier Hartmann.

Som legger til at det første etikettutkastet var spekket av norske flagg rundt over det hele.

- Kunstneren hadde fått det for seg at nordmenn er like patriotiske som franskmenn, og han tegnet derfor inn alle disse flaggene, ler konjakkprodusenten.

For Ove Aase går konjakkopplevelsen mot slutten. Besøket i Cognac blir rundet av med en tur til et destilleri, der prinsippene bak moderne konjakkproduksjon blir forklart av en kyndig guide.

- Hva har du lært av disse opplevelsene som du kan bruke i din daglige jobb som restaurantsjef?

- Man sitter jo tilbake med nye ny viten som gjør at jeg forhåpentligvis kan levere en bedre service og tjeneste til kundene, sier han.

Han stikker ikke under en stol at konjakk står hans hjerte nær, ikke bare rent nytelsesmessig.

- Det er så mye historie og tradisjon her nede. Bare det å ha fått lov til å være med på dette er jo en opplevelse for livet.

- Og forhåpentligvis smaker sluttproduktet godt også, smiler Aase.

På forsiden nå